Hva er norrøn mytologi?
Polyteisme
Den norrøne mytologien er polyteistisk, den har mange guder. Dermed står den i motsetning til monoteistiske religioner som kristendommen, islam og jødedommen, hvor tanken om den ene guden er viktig. Dette kan bety at ulike guder har blitt dyrket av forskjellige folk, i ulike sosiale lag og på ulike steder, kanskje til og med i ulike situasjoner. Selv om det fantes lokale religiøse ledere, var der nok ingen overordnet leder som leverte «korrekte» versjoner og tolkninger av mytene. Vi kan derfor gå ut fra de fleste myter hadde ulike versjoner til forskjellige tider og på ulike steder. I noen tilfeller vet vi at det finnes ulike versjoner av mytene, f.eks. i myten om guden Tor som fisker Midgardsormen. Du kan lese om de viktigste norrøne gudene på dette nettstedet. Sjekk ut menyen!
Tor kjemper mot
jotner, av Mårten
Eskil Winge (1825–1896)
Guder, jotner og mennesker
I den norrøne mytologien er gudene mektige og har evner som overgår menneskets. Likevel har de menneskelige egenskaper, de er dødelige, og de har til tider typisk menneskelige svakheter. Dette er svært viktig når man forsøker å forstå norrøn mytologi, for historiene om gudene bærer preg av at mye i gudeverdenen er temmelig likt menneskeverdenen. For eksempel er slektskap minst like avgjørende i mytologien som det er ellers i norrøn kultur. Hvem som er forfedre og formødre, bestemmer hvem den enkelte er, og hvor lojaliteten ligger. Dette gjelder både guder og mennesker. I tillegg er mytologien preget av en krigsliknende konflikt mellom gudene og fiendene deres, jotnene. Selv om konflikten har voldsomme dimensjoner i mytologien, danner den en parallell til konflikter og krig i menneskeverdenen. For eksempel er det å få kontroll på viktige ressurser minst like avgjørende i mytologien som det er i virkelighetens konflikter.
Tiden og skjebnen
Fra vår synsvinkel kan den norrøne skjebnetroen virke fremmed. Den innebærer at avgjørende hendelser er fastlagt og uunngåelige. I den norrøne mytologien blir verden skapt i en fjern fortid av gudenes høvding, Odin, og de to brødrene hans. De dreper en jotun og bruker liket som byggmateriale for den fysiske verden… Dette drapet er nok bakgrunnen for den konflikten mellom gudene og jotnene som de fleste myter handler om. Norrøne tekster forteller også at verden skal gå under i det som kalles ragnarok, der gudene og menneskene braker sammen med jotnene og andre fiender i et digert slag. Alle Odins forsøk på å unngå undergangen er fånyttes. Ragnarok er skjebnebestemt, og for de som tilhørte den førkristne religionen, var nok det store spørsmålet når ragnarok ville komme, i morgen eller om to hundre år? En ny verden skal komme etter ragnarok, ifølge enkelte norrøne tekster, men kildene forteller ganske lite om hvordan denne nye verden vil bli.
Spill Ragnarok – Gudenes skjebne for å lære mer om norrøn mytologi (sponset)
Vi var så heldige å motta et eksemplar av kortspillet Ragnarok – Gudenes skjebne. Dette er egentlig flere kortspill i ett, for de 65 kortene med motiver og beskrivelser av norrøne mytemotiver kan brukes i seks ulike spill med ulik vanskegrad. Reglene er godt og humoristisk beskrevet og fungerer også slik at man faktisk kan lære mye om norrøne myter på en morsom måte. Dette er kortspill som passer både for gammel og ung!
Kortene kan bestilles fra: Örn Th. Thorvardarson Edvardsen
Verdensbildet
Hvordan så man for seg at verden så ut? Bildet til høyre viser hvordan en kunstner på 1800-tallet tenkte seg verdensbildet i norrøn mytologi. Det store asketreet i tegningen er verdenstreet Yggdrasil. Det kan være vanskelig å tolke kildene presis, men vi vet ganske sikkert at man så for seg at gudenes boliger ligger i Åsgård, midt i verden. Utenfor ligger Midgård, der menneskene bor, og aller ytterst ligger Utgård, der jotner og andre uvesener bor. I tillegg finnes det informasjon om ulike deler av verdensbildet, f.eks. at det ligger en stor orm i havet rundt landområdene (Midgårdsormen). Oluf O. Bagge får med seg mye i sin tegning, men det er en kunstnerisk tolkning. Selv om vi kjenner til deler av verdenbildet, vet vi rett og slett ikke ikke hvordan man så for seg helheten. Det er også sannsynlig at det fantes ulike forestillinger.
Av Oluf Olufsen Bagge (1780–1836)