Frigg

Frigg er gift med Odin, og hun er moren til Balder.

Frigg er datter av Fjorgyn, og bostedet hennes heter Fensaler. I den norrøne mytologien er hun best kjent som Odins ektefelle, og fra myten der hun lar alle ting, unntatt planten misteltein, avgi løfte om ikke å skade Balder, sønnen hennes. Både fra stedsnavn og tekstkilder ser det ut til at hun har vært dyrket også i andre germanskspråklige områder, som Tyskland og England. Det er sannsynlig at denne gudinnen har ekstert veldig lenge og i utgangspunktet var en fruktbarhetsgudinne.

Kilder og videre lesning: NGH§25, SNL:Frigg

Geirrød

Geirrød er en mektig jotun som nevnes i mange kilder.

Jotnen Geirrød blir nevnt i et skaldedikt fra 900-tallet, og han blir også nevnt av Snorre Sturluson og av den danske historikeren Saxo Grammaticus. Ifølge Snorre blir Loke fanget av Geirrød. Jotnen tvinger Loke til å ordne det slik at Tor drar til Geirrød uten hammeren, hanskene og styrkebeltet sitt. Men på veien får Tor låne en magisk stav, hansker og styrkebelte av en jotunkvinne som heter Grid. Med disse hjelpemidlene klarer Tor å beseire jotnen.

Navnet Geirrød brukes også om et menneske, en konge, i eddadiktet Grimnesmål.

Kilder og videre lesning: NGH§44

Rungne

Jotnen Rungne hadde et hjerte og et hode formet av stein, skriver Snorre Sturluson. Rungne var en av de mektigste jotnene.

Rungne er en kjent jotun, nevnt i flere eddadikt, i skaldedikt og av Snorre Sturluson i Den yngre edda. Navnet ble skrevet Hrungnir på norrønt.

En gang påstod Rungne at hans egen hest Gullfakse var raskere enn Sleipner, Odins hest med de åtte beinene. De galopperte om kapp til Åsgård, men jotnen tapte kappløpet. I Åsgård ble det fest, og jotnen drakk seg full. Han var høylytt og skrytende.

Det endte med at Tor havnet i kamp med Rungne. I Den yngre edda fortelles det at jotnen ble lurt til å tro at Tor ved hjelp av magi skulle komme fykende opp fra bakken. Derfor kastet Rungne skjoldet under føttene sine. Men Tor kom luftveien med hammeren sin og drepte den skjoldløse jotnen.

Kilder og videre lesning: NGH§45

Alver

Hva var en alv for norrøne mennesker? En alfr på norrønt viser til et menneskeliknende vesen. Alvene overlapper med en annen gruppe: dvergene. Blant dem finner vi nemlig en som heter Gandalv (norrønt Gandalfr,’trolldomsalv’). Snorre Sturluson forteller i Gylvaginning at det finnes mørke og lyse alver.

Kilder og videre lesning: NGH§9

Norner

Arthur Rackham (1867–1939)

Nornene er kvinnelige vesener som styrer skjebnen til guder og mennesker. Dette fremstilles ofte som om nornene vever folks skjebne. I eddadiktet Voluspå nevnes det tre norner som bodde under verdenstreet Yggdrasil ved Urds brønn. De het Urd, Verdande og Skuld. Snorre Sturluson skriver i Gylvvaginning at det finnes flere norner enn de tre, og både gode og onde norner: Når et barn blir født, kommer nemlig norner til stedet og avgjør livsløpet til den nyfødte.

Kilder og videre lesning: NGH§28

Dverger

Dvergene er fremragende smeder og holder til i fjell og stein.

Lorenz Frølich 1820–1905

Dvergene er kjent som smeder og tilvirkere av magiske og kostbare gjenstander, f.eks. Frøys skip Skidbladne, Tors hammer Mjølne og Frøyas kostbare smykke Brisingamen. Ifølge Snorre er det fire dverger som holder himmelen oppe: Nordre, Austre, Sydre og Vestre.

Dvergene holder til i fjell og stein, og de er mannlige vesener. Snorre Sturluson forteller i Gylvaginning at dvergene først var små mark i Ymes kjøtt, og at gudene så gjorde dem til mer menneskeliknende vesen.

I eddadiktet Voluspå finnes det lange remser med dvergenavn. Der inngår også Gandalv, som interessant nok har et navn som betyr ‘trolldoms-alv’. Grensen mellom dverger og alver var ikke helt tydelig.

Kilder og videre lesning: NGH§6, NGH§36, HNF:492f., SNL: dverger

Valkyrjer

Valkyrjene velger ut og frakter døde krigere til Valhall.

Mulig valkyrjefigur fra vikingtiden. © 2018 Gilwellian, lisens:
CC BY-SA 4.0.

Valkyrjer er mytiske kvinnelige krigere som velger blant de døde på slagmarken hvem de fører til Odins bolig Valhall. Valkyrjene knyttes helst til Odin. Frøya mottar også en del av de døde krigerne, men det er usikkert om valkyrjene er involvert i transporten. I likhet med nornene råder altså valkyrjene over skjebnen. Det norrøne substantivet valkyrja kommer av val (de døde på slagmarken) + kyrja (en som velger), altså: en som velger blant de døde på slagmarken. Kyrja har samme opphavet som engelsk choose (velge) = norrønt kjósa (velge).

Kilder og videre lesning: NGH§30, ODEE:valkyrie

Om bildet: Se video på dansk fra TV2Fyn!

Jotner

Jotnene er gudenes fiender, og de stammer alle fra urjotnen Yme.

Bildestein fra 900-tallet (DR 284). Avbildning av jotunkvinnen Hyrrokken? Bilde av Wolfgang Sauber (2007). Lisens: GNU Free Documentation License.

I den verden vi kjenner fra norrøne myter, er gudene i konstant konflikt med en gruppe vesener som kalles jotner. Samtidig har gudene nære slektskapsbånd til jotnene: For eksempel var Odins mor en jotunkvinne, og Ty ser ut til å ha en jotun til far. I tillegg har flere av gudene, blant andre Odin og Tor, barn med jotunkvinner.

Da verden ble til, oppstod jotnen Yme som ett av de første vesener, og fra han kommer jotnene. Odin og de to brødrene hans dreper Yme og lager den materielle verden av liket. De fleste jotnene drukner i blodet fra Yme, men ikke alle… Dermed er grunnlaget lagt for hovedkonflikten i norrøn mytologi, den mellom guder og jotner.

Det finnes jotner av mange ulike slag, eller iallfall med mange ulike navn: bergriser, riser, rimtusser, tusser og troll. I den norrøne mytologien er ikke jotnene nødvendigvis slik trollene til tider er i yngre folkediktning: store, sterke og dumme. Jotnene i norrøn tradisjon har gårder og sivilisasjon, og de kan være fagre, mektige og kloke. Monstrøse kan de også være. Bestemoren til Ty sies å ha ni hundre hoder i eddadiktet Hymeskvadet (strofe 8).

Kilder og videre lesning: NGH§5–8, www.hunnestad.org

Mer om avbildningen på runesteinen: Grunnen til at dette motivet knyttes til en jotunkvinne ved navn Hyrrokken, er at Snorre Sturluson forteller at hun red en ulv og brukte hoggorm til tømmer (i Snorres Edda). Se nærmere på bildet over!

Æser og vaner

Æser og vaner var to ulike gudeætter. De kriget i fortiden, men sluttet fred og utvekslet gisler med hverandre.

Gudeverdenen hadde to ætter, æser og vaner, og det fortelles at en gang i fortiden brøt det ut krig mellom disse to ættene. Krigen endte i forlik og med utveksling av gisler mellom partene. Det ser ut til å være fred mellom disse ættene i de fleste mytene vi kjenner til. Det norrøne substantivet áss (moderne norsk ås) kan brukes i entall om en gud som for eksempel Odin, Tor eller Balder; i flertall er formen på dette substantivet æser (norrønt æsir).

De vanene vi kjenner til er Frøy, Frøya og faren deres Njord, og de er kommet til Åsgård fra Vaneheim. På norrønt kalles disse gudene vanr i entall, og vanir i flertall. Vanegudene er ofte knyttet til naturkreftene. Legg merke til at de tre vanene som bor i Åsgård også kan kalles æser. De er så å si fullstendig integrert i æsenes flokk. Det er mulig at disse to gudeættene kommer fra ulike religiøse tradisjoner som smeltet sammen i det som ble den norrøne mytologien.

Kilder: NGH§9, SNL:vaner