Frøy

Guden Frøy ble dyrket i store deler av Norden. Frøy var en gud for fruktbarhet, vekst, velstand og lykke.

Frøy er sønn av Njord og tilhører den slekten av guder som kalles vaner. Han ble hodestups forelsket i jotunkvinnen Gerd da han satte seg i Odins sete Lidskjalv og fikk øye på henne. Tjeneren hans, Skirne, tvang Gerd til å møte guden ved hjelp av trusler og forbannelser.

Frøy sitter i Odins sete.
Frederic Lawrence (1903)

Frøy bor i Alvheim. Han eier en hanngris, en galt, som heter Gyllenbuste, og han bruker galten som trekkdyr. Den kan reise både på land, hav og i luften. Han hadde en gang et sverd som kunne hugge av seg selv, men det forsvant etter at tjeneren Skirne fikk det med seg på frierferd til Gerd. Frøy eier også skipet Skidbladne som er laget av dverger, og kan bli så lite at det kan bæres i lommen.

Frøy var en gud for fruktbarhet, vekst, velstand og lykke. Stedsnavn viser at Frøy ble dyrket over store deler av Norden, særlig i Sverige. Guden ble regnet som forfar til den svenske kongeætten ynglingeætten.

Les mer i Store norske leksikon.

Andre kilder: NGH§16

Innføring i norrøn mytologi

Denne innføringen er for deg som kan lite om norrøn mytologi. Når du har lest den, har du et bedre grunnlag for å forstå myter og for å lese norrøne tekster i oversettelse.

Polyteisme

Den norrøne mytologien er polyteistisk, den har mange guder. Dermed står den i motsetning til monoteistiske religioner som kristendommen, islam og jødedommen, hvor tanken om den ene guden er viktig. Dette kan bety at ulike guder har blitt dyrket av forskjellige folk, i ulike sosiale lag og på ulike steder, kanskje til og med i ulike situasjoner. Selv om det fantes lokale religiøse ledere, var der nok ingen overordnet leder som leverte «korrekte» versjoner og tolkninger av mytene. Vi kan derfor gå ut fra de fleste myter har eksistert i ulike versjoner til forskjellige tider og på ulike steder. I noen tilfeller vet vi at det finnes ulike versjoner av mytene, f.eks. i myten om guden Tor som fisker Midgardsormen.

Guder, jotner og mennesker

Tor kjemper mot jotner
Mårten Eskil Winge (1825–1896)

I den norrøne mytologien er gudene mektige og har evner som langt overgår menneskets. Likevel har de menneskelige egenskaper, de er dødelige, og de har til tider typisk menneskelige svakheter. Dette er svært viktig når man forsøker å forstå norrøn mytologi, for historiene om gudene bærer preg av at mye i gudeverdenen er temmelig likt menneskeverdenen. For eksempel er slektskap minst like avgjørende i mytologien som det er ellers i norrøn kultur. Hvem som er forfedre og formødre, bestemmer hvem den enkelte er, og hvor lojaliteten ligger. Dette gjelder både guder og mennesker. I tillegg er mytologien preget av en krigsliknende konflikt mellom gudene og fiendene deres, jotnene. Selv om konflikten har voldsomme dimensjoner i mytologien, danner den en parallell til konflikter og krig i menneskeverdenen. For eksempel er det å få kontroll på viktige ressurser minst like avgjørende i mytologien som det er i virkelighetens konflikter.

Tiden og skjebnen

Fra vår synsvinkel kan den norrøne skjebnetroen virke fremmed. Den innebærer at avgjørende hendelser er fastlagt og uunngåelige. I den norrøne mytologien blir verden skapt i en fjern fortid av gudenes høvding, Odin, og de to brødrene hans. De dreper en jotun og bruker liket som byggmateriale for den fysiske verden… Dette drapet er nok bakgrunnen for den konflikten mellom gudene og jotnene som de fleste myter handler om. Norrøne tekster forteller også at verden skal gå under i det som kalles ragnarok, der gudene og menneskene braker sammen med jotnene og andre fiender i et digert slag. Alle Odins forsøk på å unngå undergangen er fånyttes. Ragnarok er skjebnebestemt, og for de som tilhørte den førkristne religionen, var nok det store spørsmålet når ragnarok ville komme, i morgen eller om to hundre år? En ny verden skal komme etter ragnarok, ifølge enkelte norrøne tekster, men kildene forteller ganske lite om hvordan denne nye verden vil bli.

Det fysiske verdensbildet

Oluf Olufsen Bagge (1780–1836)

Hvordan så man for seg at verden så ut? Bildet til høyre viser hvordan en kunstner på 1800-tallet tenkte seg verdensbildet i norrøn mytologi. Det store asketreet i tegningen er verdenstreet Yggdrasil. Det kan være vanskelig å tolke kildene presis, men vi vet ganske sikkert at man så for seg at gudenes boliger ligger i Åsgård, midt i verden. Utenfor ligger Midgård, der menneskene bor, og aller ytterst ligger Utgård, der jotner og andre uvesener bor. I tillegg finnes det informasjon om ulike deler av verdensbildet, f.eks. at det ligger en stor orm i havet rundt landområdene (Midgårdsormen). Oluf O. Bagge får med seg mye i sin tegning, men det er en kunstnerisk tolkning. Selv om vi kjenner til deler av verdenbildet, vet vi rett og slett ikke ikke hvordan man så for seg helheten. Det er også sannsynlig at det fantes ulike forestillinger.

Odin

Odin er gudenes høvding, og han er gift med Frigg. Han har ett øye og rir den åttebente hesten Sleipner. Når ragnarok kommer, blir han drept av Fenresulven. Odin var en gud for krigskunst, magi og diktning.

Av Lorens Frølich (1820-1908)

Guden Odin er ofte fremstilt som gudenes høvding. Han er sønn av et mytevesen som heter Borr, og en jotunkvinne som heter Bestla. Vi vet lite om Odins foreldre. Vilje og Ve heter brødrene hans. Han har barn med flere kvinner. Med konen sin Frigg får han Balder, og med Jord får han den mektige Tor. Sønnene Vidar og Våle får han med jotunkvinnene Grid og Rind.

Odin har bare ett øye, for det andre ligger i Mimes brønn, slik at han får tilgang til all visdommen i denne brønnen. Han har to ravner, Hugin og Munin, som flyr omkring og speider. Hesten hans er den åttebente Sleipner, og han har et spyd som heter Gungne. Han bor i Valhall, og der tar han imot en del av de krigerne som dør i strid.

I den fjerne fortiden drepte Odin og brødrene en jotun som het Yme og skapte verden av liket. I en annen kjent Odin-myte lurte han skaldemjøden fra jotnene, en mjød som gir dikterevner til den som drikker den. Når verdens undergang kommer, ragnarok, skal Odin bli drept av den store Fenresulven.

Odin var en gud for krigskunst, magi og diktning.

Les mer i Store norske leksikon.

Andre kilder: NGH§12