Geirrød

Geirrød er en mektig jotun som nevnes i mange kilder.

Jotnen Geirrød blir nevnt i et skaldedikt fra 900-tallet, og han blir også nevnt av Snorre Sturluson og av den danske historikeren Saxo Grammaticus. Ifølge Snorre blir Loke fanget av Geirrød. Jotnen tvinger Loke til å ordne det slik at Tor drar til Geirrød uten hammeren, hanskene og styrkebeltet sitt. Men på veien får Tor låne en magisk stav, hansker og styrkebelte av en jotunkvinne som heter Grid. Med disse hjelpemidlene klarer Tor å beseire jotnen.

Navnet Geirrød brukes også om et menneske, en konge, i eddadiktet Grimnesmål.

Kilder og videre lesning: NGH§44

Rungne

Jotnen Rungne hadde et hjerte og et hode formet av stein, skriver Snorre Sturluson. Rungne var en av de mektigste jotnene.

Rungne er en kjent jotun, nevnt i flere eddadikt, i skaldedikt og av Snorre Sturluson i Den yngre edda. Navnet ble skrevet Hrungnir på norrønt.

En gang påstod Rungne at hans egen hest Gullfakse var raskere enn Sleipner, Odins hest med de åtte beinene. De galopperte om kapp til Åsgård, men jotnen tapte kappløpet. I Åsgård ble det fest, og jotnen drakk seg full. Han var høylytt og skrytende.

Det endte med at Tor havnet i kamp med Rungne. I Den yngre edda fortelles det at jotnen ble lurt til å tro at Tor ved hjelp av magi skulle komme fykende opp fra bakken. Derfor kastet Rungne skjoldet under føttene sine. Men Tor kom luftveien med hammeren sin og drepte den skjoldløse jotnen.

Kilder og videre lesning: NGH§45

Jotner

Jotnene er gudenes fiender, og de stammer alle fra urjotnen Yme.

Bildestein fra 900-tallet (DR 284). Avbildning av jotunkvinnen Hyrrokken? Bilde av Wolfgang Sauber (2007). Lisens: GNU Free Documentation License.

I den verden vi kjenner fra norrøne myter, er gudene i konstant konflikt med en gruppe vesener som kalles jotner. Samtidig har gudene nære slektskapsbånd til jotnene: For eksempel var Odins mor en jotunkvinne, og Ty ser ut til å ha en jotun til far. I tillegg har flere av gudene, blant andre Odin og Tor, barn med jotunkvinner.

Da verden ble til, oppstod jotnen Yme som ett av de første vesener, og fra han kommer jotnene. Odin og de to brødrene hans dreper Yme og lager den materielle verden av liket. De fleste jotnene drukner i blodet fra Yme, men ikke alle… Dermed er grunnlaget lagt for hovedkonflikten i norrøn mytologi, den mellom guder og jotner.

Det finnes jotner av mange ulike slag, eller iallfall med mange ulike navn: bergriser, riser, rimtusser, tusser og troll. I den norrøne mytologien er ikke jotnene nødvendigvis slik trollene til tider er i yngre folkediktning: store, sterke og dumme. Jotnene i norrøn tradisjon har gårder og sivilisasjon, og de kan være fagre, mektige og kloke. Monstrøse kan de også være. Bestemoren til Ty sies å ha ni hundre hoder i eddadiktet Hymeskvadet (strofe 8).

Kilder og videre lesning: NGH§5–8, www.hunnestad.org

Mer om avbildningen på runesteinen: Grunnen til at dette motivet knyttes til en jotunkvinne ved navn Hyrrokken, er at Snorre Sturluson forteller at hun red en ulv og brukte hoggorm til tømmer (i Snorres Edda). Se nærmere på bildet over!

Loke

Loke er sønn av jotnen Fårbaute, men er likevel regnet blant gudene. Han er en «trickster» som velger jotnenes side når ragnarok kommer.

Loke i et islandsk håndskrift (1700-tallet).

Loke blir omtalt som en av æsene, men han er sønn av jotnen Fårbaute, og det er usikkert om moren er gudinne eller jotunkvinne (navn: Lauvøy, Nål). Odin og Loke står hverandre nær; de har blandet blod i fortiden og har lovet hverandre brorskap.

Loke er gift med Sigyn og har barna Narve og Nare med henne. I tillegg har han mønstrøse barn med jotunkvinnen Angerboda: Midgardsormen, Fenresulven og Hel, hun som rår over dødsriket under jorden. I tillegg forvandlet Loke seg til en hoppe en gang, og da fødte han den åttebente hesten Sleipner, som Odin fikk i eie.

Loke er en «trickster-skikkelse». Lojaliteten hans er ustø, og han farer med triks og løgn. Han skaper problemer for gudene, men han finner også løsninger på problemene, spesielt når gudene truer ham til det! Når ragnarok kommer, kjemper han på jotnenes side. Ifølge Snorre Sturluson dreper Loke og Heimdall hverandre i den siste kampen.

Les mer i Store norske leksikon.

Andre kilder: NGH§23

Ty

Ty har bare én arm, for den andre armen ble spist av Fenresulven. Ty er en krigsgud.

John Bauer (1911)

Guden Ty er ikke mye omtalt i de norrøne kildene. Kildene gir noe ulike svar på hvem han stammer fra. Snorre Sturluson skriver i Snorres Edda at han er sønn av Odin, men ifølge eddadiktet Hymeskvadet kan jotnen Hyme være faren hans.

Han er mest kjent fra en myte der gudene forsøker å sett en lenke på den farlige Fenresulven. Når gudene endelig har funnet en lenke som ikke vil ryke, og skal lure den på ulven, krever ulven garantier for å bli sluppet løs igjen. Ty legger armen sin i munnen på ulven som pant, og dette koster ham armen, for gudene vil ikke slippe ulven løs igjen. Når ragnarok kommer, forteller Snorre Sturluson, skal Ty og hunden Garm drepe hverandre. Antakelig er Garm et annet navn på Fenresulven.

Navnet til Ty (norrønt Týr) henger sammen med navnene på den greske guden Zevs og med latin Jupiter. Muligens har disse gudene felles opphav. Det finnes en del stedsnavn med Ty i seg, spesielt i Danmark, og dermed er det rimelig å tro at han vært dyrket i de områdene.

Ty var trolig en krigsgud.

Les om Zevs i Store norske leksikon.
Les om Jupiter i Store norske leksikon.